Felekurs – høst 2018

Leksjon 1:

Her kommer oppsummeringen av felekursets første leksjon!
Først litt oppsummering om fela. Når man holder ei fele er det mye forskjellig man skal huske på. Her er de viktigste tingene:

1. Når dere holder fela, skal den peke ut i ca. 45 graders vinkel i forhold til brystbenet og skuldra deres. Den kan også peke litt nedover. Dersom dere bruker skulderstøtte, skal den venstre enden av skulderstøtte være ca. midt oppå skuldra deres. Hvis dere holder fela riktig, skal dere også kunne slippe taket i den med venstrehånda, og kun holde den med haka og skuldra, uten at den endrer posisjon.
2. Albuen deres skal peke rett ned. En vanlig nybegynnerfeil er å la den peke litt ut mot venstre, men da må dere bruke masse ekstra energi på å sette ned fingrene (særlig på G-strengen), så prøv å jobb med å få den til å peke rett nedover. Det er også da man må bruke minst energi på å holde armen oppe. Som vi snakket litt om, så kan felespilling føles ganske statisk, ihvertfall i begynnelsen. Prøv derfor å bruk så lite energi som mulig.
3. Håndleddet skal være rett, som om dere hadde holdt i felehalsen med tommel og pekefinger, og ellers prøvd å la være å spenne noen muskler i armen.
4. Dere skal ha litt luft mellom hånda deres og undersiden av felehalsen. Det pleier å være nok luft når ca. 1 cm av tommelen stikker opp på siden av halsen.
5. Hold handa omtrent så langt mot kanelbollen som dere kommer. Når jeg spiller, holder jeg tommelen omtrent en halv centimeter fra enden av gripebrettet, sånn at jeg såvidt kan kjenne kanten på gripebrettet med litt fantasi og godvilje. Det er viktig å posisjonere hånda riktig, for hvis dere har hånda på riktig plass, vil også fingrene havne mer eller mindre på riktig plass når dere begynner å sette dem ned på gripebrettet. Dersom dere ikke er konsekvente med hvor dere plasserer hånda, vil det å gjøre grep føles mye vanskeligere enn det egentlig er, fordi det vil bli mye mer tilfeldig hvor fingeren havner, dersom hånda står på forskjellig plass hver gang. Hvis hånda derimot står der den skal, vil det kun være småjusteringer som trenges for å få riktig tone.
6. Prøv å slapp av selv om det er mye å tenke på. Felespilling er litt som bilkjøring; i begynnelsen går det gjerne litt i ball fordi det er alt for mye som skal koordineres, men når man har gjort det noen ganger, går de fleste ting mer eller mindre automatisk.

Når det gjelder buen, må dere stramme den før dere spiller, og det er også minst like viktig å huske på å slakke den igjen etter at man har spilt, hvis ikke kommer stokken etter hvert til å begynne å miste elastisiteten sin. Når jeg strammer buen, pleier jeg å stramme den såpass mye at jeg har mellom én og en-og-en-halv stokktykkelse mellom stokken og hårene, men her får dere prøve dere litt frem selv.

Når det gjelder å holde buen, kan det være litt småtricky, men her er ihvertfall noen punkter dere kan prøve å følge:

1. Start med det buedyret jeg viste dere (ja, jeg vet det er litt banalt, men prøv likevel)
2. Tommelen skal være mellom stokken og hårene, og så langt mot froschen som den kommer (hvis dere ikke skjønner hva jeg mener med frosch, så ta en titt på plansjen min over feleanatomi på bonussidene.
3. Langfingeren og ringfingeren skal være omtrent rett over tommelen, men på oversiden av stokken, mens tommelen er på undersiden.
4. Pekefingeren og lillefingeren skal være så langt som mulig fra hverandre, for det er da dere får mest kontroll over den når dere etter hvert skal begynne å bytte strenger i rasende tempo (selv om vi ikke er der helt enda).
5. Pekefingeren kan krølle seg litt forsiktig rundt stokken, mens tippen på lillefingeren skal hvile oppå stokken.
6. Hvis alt dette virker komplisert og unødvendig teoretisk, så ta en titt på dette bildet istedet, og prøv å hold omtrent slik:

Når dere stryker, så prøv å behold buen i 90 graders vinkel i forhold til strengene. Hvis dere sliter med dette, så still dere opp foran et speil og stryk. Det å beholde samme vinkel i forhold til strengene uansett hvor på buen dere befinner dere, blir lettere hvis dere holder buen riktig. Prøv også å slappe av i skuldra, så den ikke havner oppunder det høyre øret deres.

Når det gjelder hvor mye kraft dere skal trykke buen ned i strengen med, må dere prøve dere frem. Hvis dere føler dere har en pen tone, så gjør dere det riktig. Hvis det er mye «luft» i tonen, må dere bruke litt mer kraft. Hvis tonen knirker, bruker dere for mye.

Det som skaper tone når man stryker, er at buen får strengen til å vibrere, og for at det skal skje må buehårene være ru. Man får dem ru ved å smøre på dem harpiks, som er tørket kvae. Fett gjør buehårene glatte, så derfor – ikke ta på buen med fingrene. Ikke ta på det område av strengene dere bruker buen på heller. Dere spiller altså på den delen av strengene som er mellom stolen og gripebrettet. Så hvis dere skal klimpre på strengene, gjør det lenger opp på gripebrettet, og ikke samme plass som dere ville brukt buen.

Harpiks bringer meg til neste punkt på lista mi. Dette er noe dere bør ha en klump av i felekassa, og hvis dere også trenger skulderstøtte og kanskje et notestativ, så bør dere gå til en felemaker. Jeg går som regel til Pelle Viken, som driver Viken Fioliner i Fjordgata 3, rett ved siden av innkjørselen til parkeringshuset under Olavshallen. Han er veldig grei! Dere kan også gå til Christer Skog, som holder til inne i Olavshallen.

På timen spilte dere en understemme til en reinlender (som altså er en type dans), som vi spiller i spelmannslaget. Reinlenderen har ikke egentlig noe annet navn enn Reinlender, som er noe uspesifikt. Men i notesamlingen til Spelmannslaget står den under en annen slått som heter Polka med støt. Folk begynte derfor å kalle den Reinlender Under Polka med Støt, som ganske kjapt ble forkortet til RUPS.

Her er noter på understemmen:

RUPS – understemme
[br]
Hvis dere vil ha litt bakgrunn på notelesing, så finnes det her. Men som jeg også sa på timen – selv om det er fint å kunne noter, så prøv å ikke se dere blinde på notene.

Hvis dere er stemt (hvis ikke, prøv å stemme), og vil prøve å spille hjemme, så har jeg lagd opptak både av understemmen og melodistemmen på RUPS. På opptaket av understemmen spiller jeg hver del to ganger. På opptaket av melodistemmen spiller jeg første delen av understemmen to ganger før jeg går over på melodi, hvilket altså vil si at dersom dere vil spille sammen med melodistemmen, må dere spille første del seks ganger, og del 2 og 3 fire ganger.

Opptak understemme RUPS:

[br]

Opptak melodi RUPS:

[br]

Da viderekommendeelevene kom, spilte vi også Vals etter Smed-Jens II. Når man spiller understemme på den, må man bruke førstefinger på G, i tillegg til løsstrengene G, D og A (E-en bruker vi ikke i denne slåtten). Før dere gjør det kan dere øve dere litt på å få førstefingeren (hvilket vil si pekefingeren) på riktig plass.

Til forrige nybegynnerkurs spilte jeg inn noe jeg selv syntes hørtes ut som sirener fra et kobbel med sykebiler. I disse opptakene alternerer jeg mellom løsstreng og førstefinger, så dere hører hvordan tonene skal høres ut i forhold til hverandre. Og i og med at vi har fire strenger vi kan bruke førstefingeren på, er det altså fire opptak. Hør på opptakene først. Prøv deretter å spill sammen med dem. Når dere synes deres tone er mer eller mindre lik den jeg spiller på opptaket, så stopp opp litt, og prøv å legg merke til hvor på gripebrettet dere har hånda. Prøv å husk denne posisjonen, så dere kan finne tilbake til omtrent den samme posisjonen neste gang dere spiller. Da gjør dere livet mye lettere for dere selv!

Sykebil G:

[br]

Sykebil D:

[br]

Sykebil A:

[br]

Sykebil E:

[br]

Det som er fint med førstefingeren er at så lenge vi holder oss i D-dur og G-dur (og det kommer vi til å gjøre på dette kurset), så skal førstefingeren stå på samme plass på alle de fire strengene. Hvis dere ikke skjønner hva jeg mener med dette, så ta en titt på siden om noteteori.

Når dere har testet ut førstefingre, kan dere prøve dere på å spille Smed-Jens II.

Noter – Smed-Jens II

Vals etter Smed-Jens II har to understemmer. En superenkel tredjestemme, som var den vi spilte i går, og en litt mer komplisert andrestemme. For de av dere som har spilt litt før, og ikke føler dere helt på nybegynnerstadiet, kan dere også prøve dere på andrestemmen.

Opptak Vals etter Smed-Jens II – førstestemme:

[br]

Opptak Vals etter Smed-Jens II – andrestemme:

[br]

Opptak Vals etter Smed-Jens II – tredjestemme:

[br]

Opptaket på tredjestemmen lagde jeg til den leksjonen i forrige nybegynnerkurs der vi lærte andrefinger. Dermed er det er par andrefingre i andreveket av opptaket. Men siden dere ikke har lært andrefinger enda, så bare spill løs G istedet, slik det står på notene.

Helt til slutt – dette kurset kommer som jeg sa til å dreie seg om folkemusikk, og folkemusikk har sitt helt eget tonespråk som kanskje kan virke ulogisk dersom man ikke er vant med det. Hvis dere vil bli vant med det kan dere ta en titt på den fjerde og foreløpig siste av bonussidene mine. Her har jeg lagt ut en folkemusikk-spilleliste med litt av hvert på.

Når det gjelder kursavgift og depositum på lånefeler, så tar jeg det på meldinger etter hvert.

Ellers; spør for all del hvis dere har spørsmål! Vi sees på BUL-hytta neste uke 🙂

Leksjon 2:

Leksjon nummer 2 ble kombinert med bli-kjent-kveld på BUL-hytta, utendørstaco og kjempebra vær 😀 Takk for en fin kveld til alle dem som var der, og til dere som ikke var der, får dere heller glede dere til øvingshelg 9. – 11. november.

Etter tacospising hadde vi kombinert spilletime med nybegynner og viderekommende, og vi startet med å friske opp RUPS og Vals etter Smed-Jens, som ble spilt sist spilletime. Deretter gikk vi gjennom Come follow og Rett og rangt.

Come follow er en kanon vi spilte mye som oppvarmingslåt forrige semester. De som er med på viderekommendekurs kan denne allerede, og jeg har også planer om å lære den bort på nybegynnerkurset, men siden nybegynnerne foreløpig kun bruker løsstrenger og førstefingre, skrev jeg heller en understemme til den, for at alle skulle kunne være med å spille den.

Noter – Come follow

[br]

De tre første linjene på nota ovenfor er melodistemmen, mens understemmen er på den siste linja. Understemmen passer til alle de tre delene i kanonen, og kan ligge og rulle i bakgrunnen så lenge noen spiller melodi.

Nybegynnerne kan godt prøve å spille understemmen sammen med opptaket av melodistemmen. Hvis dere trenger å øve på understemmen først, har kan dere også spille sammen med understemmeopptaket under. Når dere begynner å få dreisen på det, kan dere prøve å spille den tostemt med opptaket av melodistemmen.
Viderekommendeelevene kan prøve å spille i kanon med opptaket av melodistemmen. Jeg har også lagt ut en slow motion-versjon av melodistemmen, i tilfelle noen trenger det 🙂

Come follow – understemme:

[br]

Come follow – melodistemme:

[br]

Come follow – langsom versjon:

[br]

Vi spilte også Rett og rangt, som er en pols. Denne er trestemt, og for de viderekommende som vil ha litt ekstraøvelse i samspill, kan dere gjerne prøve dere på andrestemmen. Tredjestemmen går, som understemmen på Come follow, på løsstrenger og førstefinger.

Mange som ikke har vært borti pols før, synes gjerne at rytmen er litt tricky. Hvis dere ser på notene, ser dere at punkteringa på andreslaget og tredjeslaget er motsatt. Sånn må det være, for hvis man spiller både andre- og tredjeslaget sånn som tredjeslaget står skrevet ned, blir det en masurka istedet, og det er en helt annen dans 😛

Noter – Rett og rangt (partitur)

Noter – Rett og rangt (separate stemmer)

[br]

Hvis dere ikke skjønner hva jeg mener med punktering, men gjerne vil skjønne det, så ta en titt på bonussida om notelesing. Men hvis dere synes det blir i overkant teoretisk å drive å tenke på punkteringer, kan dere heller spille rytmen i praksis, så kommer teorien etter hvert. Jeg har spilt inn et par opptak der jeg kjører polsrytme på repeat, så dere kan prøve å være med å spille på de opptakene. På opptak nummer en spiller jeg førstetakta på tredjestemmen (altså polsrytme på en løs D-streng) om og om igjen. Og på opptak nummer to spiller jeg den første takta på førstestemmen, så man får med forskjellene i rytme på andre- og tredjeslaget, og også buen som binder sammen de to tonene på andreslaget. Disse to øvelsene gjorde vi også på spilletimen, men da gjorde vi øvelse nummer 2 på løs D og førstefinger istedet for løs D og andrefinger, slik Rett og rangt egentlig begynner. Det kan dere også gjøre når dere spiller sammen med opptaket, selv om tonene da ikke vil stemme helt overens. Det gjør ingenting i denne øvelsen. Her er det rytmen som er viktig, ikke tonene dere spiller.

Øvelse i polsrytme 1:

[br]

Øvelse i polsrytme 2:

[br]

Når dere føler dere passelig drillet i polsrytme, kan dere prøve dere på rett og rangt. Jeg har lagt ut opptak av både første-, andre- og tredjestemme, i tillegg til et opptak dere dere kan høre alle tre stemmene samtidig. Sistnevnte har jeg eksportert fra noteprogrammet mitt, det er derfor lyden høres i overkant mekanisk ut 😛

Rett og rangt – melodistemme:

[br]

Rett og rangt – andrestemme:

[br]

Rett og rangt – tredjestemme:

[br]

Rett og rangt – trestemt:

[br]

Leksjon 3:

Nybegynnere:

Siden vi har spilt med løsstrenger og førstefingre et par uker nå, begynte vi denne gangen også med å legge på andre- og tredjefingre.

I de durene vi kommer til å holde oss i på felekurset (D-dur, G-dur og muligens A-dur), står førstefingeren på samme plass uansett hvilken streng man spiller på. Det er dessverre ikke tilfellet for andre- og tredjefingeren. Både første-, andre- og tredjefinger kan ha både en høy og en lav posisjon på strengen, men lav førstefinger bruker man som regel bare når man spiller b-tonearter (se bonussiden om notelesing hvis dere vil vite mer om dette). Når det gjelder andrefinger, er den høye andrefingeren den som er mest vanlig, så ofte sier vi bare vanlig andrefinger, eller lav andrefinger. Når det gjelder tredjefingeren er den lave mest vanlig, så der snakker vi gjerne om vanlig tredjefinger eller høy tredjefinger.

I D-dur, som vi spilte i denne timen, skal fingrene stå på følgende måte på de forskjellige strengene:

G: Vanlig førstefinger, vanlig andrefinger, høy tredjefinger

D: Vanlig førstefinger, vanlig andrefinger, vanlig tredjefinger

A: Vanlig førstefinger, vanlig andrefinger, vanlig tredjefinger

E: Vanlig førstefinger, lav andrefinger, vanlig tredjefinger.

Eller, dersom dere foretrekker figurversjonen;

For å få på plass fingrene før dere spiller melodier, prøv dere på en skala. På dette opptaket starter jeg på en løs D-streng og spiller to skalaer oppover. For å komme helt i mål i skala nummer to må man flytte handa lengere opp på halsen på fela, og det trenger dere ikke å gjøre nå. Bare bli med opp til tredjefinger på E-strengen, og prøv å finn tonene. Når dere har funnet dem, stopp nok en gang opp og tenk over hvor dere har hånda deres, så det blir lettere å komme tilbake til samme posisjon neste gang dere spiller.

D-dur-skala:

[br]

Når dere har fått litt følelse for hvor fingrene skal settes ned på strengen, så prøv å spille noen enkle melodier. Den første vi spilte på timen, var Ole er en liten bil. Den går på løsstrenger, førstefinger og andrefinger.

Noter – Ole har en liten bil

[br]

Ole har en liten bil:

[br]

Den neste melodien vi spilte var Lisa gikk til skolen. Den bruker både første-, andre- og tredjefingre i tillegg til løsstrenger. Bonusen er at det er en melodi jeg antar alle kan allerede, og det at dere vet hvordan den skal høres ut, burde gjøre den lettere å spille.

Noter – Lisa gikk til skolen

[br]

Lisa gikk til skolen:

[br]

Viderekommende:

På viderekommendekurset oppsummerte vi i dag irsk vals fra forrige semester, i tillegg til at vi lærte en ny slått, Åses polska, som er en senpolska, og går vanvittig tregt i forhold til hva man skulle tro når man ser på notene. Notene på denne kan kanskje virke avskrekkende, både fordi rytmen ikke ligner på noe vi har spilt før, og fordi dere her for første gang har en note med trettitodelsnoter i. Men hør på opptaket til dere har fått melodien inn i hodet, og prøv deretter å spille den. Forhåpentligvis blir den lettere når melodien er kjent.

Noter – Irsk vals (partitur) / Irsk vals (separate stemmer)

[br]

Irsk vals – melodistemme:

[br]

Irsk vals – andrestemme:

[br]

Irsk vals – tredjestemme:

[br]

Noter – Åses polska (partitur)

[br]

Åses polska – melodistemme:

[br]

Åses polska – andrestemme:

[br]

Åses polska – tredjestemme:

[br]

Leksjon 4:

Nybegynner:

Denne gangen brukte vi litt tid på å repetere det som ble gjennomgått sist time (altså Ole har en liten bil og Lisa gikk til skolen), i og med at det var den første timen vi brukte både første-, andre- og tredjefinger, istedet for førstefinger og løsstrenger, slik vi gjorde i begynnelsen. Vi spilte også Fader Jakob, og jobbet med å få den til i kanon.

Noter – Fader Jakob

[br]

Jeg antar at Fader Jakob er kjent for de fleste. Sånn sett bør den være lettere å spille enn en fullstendig ukjent melodi ville ha vært. Dersom dere vil prøve å spille den uten å bruke noter, er det flott! Men bruk notene dersom det blir for vanskelig. Når dere øver på denne hjemme – prøv først å spille melodien sammen med opptaket. Deretter kan dere prøve dere i kanon med opptaket.

Fader Jakob:

[br]

Viderekommende:

I viderekommendetimen fortsatte vi å øve på Åses polska, som var ny forrige time. Dette er som sagt en senpolska, så den skal ikke gå fort. Sånn sett burde den ikke være alt for vanskelig å spille. Men den kan altså være tricky i rytmen, fordi den ikke ligner på noe annet vi har spilt før. Dersom dere synes denne er vanskelig, så gå tilbake til forrige leksjon og hør på opptaket inntil dere føler at dere kan synge, nynne eller plystre sammen med melodien. Når dere har melodien i hodet, blir den forhåpentligvis lettere å spille.

I tillegg til å spille Åses polska, spilte vi også Søljer og stas, som vi lærte forrige semester, men som vi nå ikke har spilt på en stund.

Noter – Søljer og stas (partitur) / Søljer og stas (separate stemmer)

Søljer og stas har en veldig fin andrestemme som har omtrent samme vanskelighetsgrad som førstestemmen. Så dersom noen av de viderekommende har lyst på litt trening i notelesing, går det absolutt an å prøve seg på andrestemmen. Jeg har også skrevet to enklere understemmer for nybegynnerne. Tredjestemmen er litt mer utfordrende enn fjerdestemmen, så her får dere velge selv hvilken stemme dere synes passer best til nivået deres og dagsformen generelt 🙂

Søljer og stas – melodistemme:

[br]

Søljer og stas – tredjestemme:

[br]

Søljer og stas – fjerdestemme:

[br]

Leksjon 5:

Nybegynner:

Denne gangen lærte vi Aspirantmarsjen, som er en enkel marsj de som er viderekommende nå spilte en del forrige semester. Det som kanskje er mest tricky med denne er strøket. Dersom dere plages med det, så er alternativene å snu buen istedet for å stoppe den, og å fortsette på samme strøk, eller å ikke stoppe, og å spille én tone istedet, som da får lengde som en fjerdedelsnote. Dere kan også øve dere litt på strøket først, og deretter prøve å spille selve slåtten. Selv om vi i dag lærte førstestemmen, prøvde vi også å få den til flerstemt, slik at alle i tillegg til å lære førstestemmen, også fikk prøve seg på en av understemmene.

Noter – Aspirantmarsj (partitur) / Aspirantmarsj (separate stemmer)

[br]

Aspirantmarsj – førstestemme:

[br]

Aspirantmarsj – andrestemme:

[br]

Aspirantmarsj – tredjestemme:

[br]

Viderekommende:

Denne gangen lærte vi en ny kanon; Dona nobis pacem (som visstnok er latin, og betyr «Gi oss fred»). Jeg har spilt inn både melodistemmen og nybegynnerstemmen. Prøv gjerne å spille i kanon med opptaket. Og for de nybegynnerne som har lyst til å prøve seg på den alternative stemmen, så er det altså del 2 av melodistemmen, så hør på opptaket av melodien, og prøv å heng dere på når opptaket kommer til del 2 av melodien. Når dere får den til, kan dere veksle mellom å spille denne, og å spille understemmen.

Noter – Dona nobis pacem

Noter – Dona nobis pacem (nybegynnerversjon)

[br]

Dona nobis pacem – melodistemme:

[br]

Dona nobis pacem – understemme:

[br]

Leksjon 6:

Nybegynner:

Denne gangen lærte vi vår første pols – Rett og rangt! For dem som var med på bli-kjent-kveld / kurskveld nr. 2 på BUL-hytta, husker dere kanskje at de viderekommende spilte denne. Den gangen spilte nybegynnerne understemme, men denne kurskvelden var det altså deres tur å lære melodistemmen.

For de som ikke har vært borti pols før, kan både rytmen og tonespråket virke ulogisk. Hvis dere sliter med takta eller tonespråket (eller begge deler), så hør på noen av de polsene jeg har lagt ut på bonussiden med lydeksempler, og gå gjerne takta mens dere hører (å trampe takten fungerer også dersom dere for øyeblikket befinner dere en plass det hadde sett litt rart ut dersom dere plutselig begynte å vandre rundt i polstakt 😛 ). Hvis dere har fulgt med på meg, så tramper jeg alltid takten når jeg spiller, og når jeg spiller pols (som går i tretakt), så tramper jeg på ener og treer, som er de samme taktslagene man går på når man danser pols.

Når vi spiller Rett og rangt bruker vi et bestemt strøk, og vi har også en bestemt rytme som går igjen i hele slåtten. Dersom dere synes dette er vanskelig, er det vel verd å øve litt på strøket og rytmen på forhånd, før dere prøver å spille slåtten. Her er noen øvelser i strøk (opptak 1) og rytme (opptak 2) på Rett og rangt. Dette er et strøkmønster som går igjen i mange polser, og rytmen er også ganske så universell. Hvis dere tar dere tid til å skjønne rytmen, vil dere gjøre livet mye enklere for dere selv neste gang dere skal lære en ny pols.

Opptak 1 – Øvelse i polsstrøk:

[br]

Opptak 2 – Øvelse i polsstrøk og -rytme:

[br]

Etter at dere har øvd på rytmen, kan dere prøve å spille slåtten selv. Velg den stemmen som passer dere. Hvis dere velger en understemme, kan dere øve på den først, ved å spille sammen med opptaket av understemmen. Deretter kan dere prøve å spille understemmen sammen med opptaket av melodistemmen. Jeg har også lagt ut et opptak som er eksportert fra noteprogrammet mitt, der dere kan høre de tre stemmene samtidig.

Noter – Rett og rangt (partitur) / Rett og rangt (separate stemmer)

[br]

Rett og rangt – trestemt:

[br]

Rett og rangt – førstestemme:

[br]

Rett og rangt – andrestemme:

[br]

Rett og rangt – tredjestemme:

[br]

Viderekommende:

Denne gangen jobbet vi med å få RUPS litt opp i tempo. Vi jobbet også med å få inn litt «sprett» i melodien. Reinlender er en ganske spretten dans, og da skal helst musikken være spretten også. Å danse en spretten dans til flat musikk er nokså kjedelig.

Noter – RUPS (partitur) / RUPS (separate stemmer) / RUPS (understemme)

[br]

RUPS – førstestemme:

[br]

RUPS – understemme:

[br]

Jeg har ikke spilt inn -andre og tredjestemmen som står på nota. Hvis noen trenger opptak på disse, så si fra til meg, så skal jeg legge ut dem også.

Denne gangen spilte vi også Martnaspols, som vi lærte under øvingshelga forrige semester. Selv om dette er en helt annen slått enn Rett og rangt, er både bueføringen og rytmen omtrent den samme.

Noter – Martnaspols (partitur) / Martnaspols (separate stemmer)

[br]

Martnaspols – firstemt:

[br]

Martnaspols – førstestemme (normaltempo):

[br]

Martnaspols – førstestemme (langsom versjon):

[br]

Martnaspols – andrestemme:

[br]

Martnaspols – tredjestemme:

[br]

Martnaspols – fjerdestemme:

[br]

Leksjon 7:

Nybegynner:

De av dere som har vært på viderekommendetimene har allerede rukket å spille understemmen på Come follow temmelig mange ganger, men denne gangen fikk dere omsider begynne å snuse på melodien. Vi kom ikke helt i mål med den, men vi fortsetter å jobbe med denne på første øvingstime etter fellesøvelsen med Spelmannslaget.

Dette er den mest avanserte melodien vi har spilt så langt, så dersom dere foreløpig synes den er for vanskelig, er det ikke noen skam å spille understemmen! Som jeg sa på timen kan det kanskje føles bortkastet dersom dere føler dere ikke får til melodistemmen, og er nødt til å hoppe ned på en understemme, men det er det ikke. Dere får fortsatt inn melodien, dere får øvd dere på hvor fingrene skal stå, og dere får i tillegg en fin leksjon i samspill når dere må få det dere spiller til å passe med melodistemmen. Jeg har lagt ut lydopptak både av førstestemmen (både langsom og vanlig versjon), understemmen, og førstestemmen sammen med understemmen.

Noter – Come follow

[br]

Come follow (langsom versjon):

[br]

Come follow (normal versjon):

[br]

Come follow (understemme):

[br]

Come follow (melodistemme og understemme):

[br]

Viderekommende:

Denne gangen oppsummerte vi spelmannslagsslåtter til den store gullmedaljen, for å forberede oss til fellesøvelsen neste gang.

Vi fikk spilt gjennom RUPS, Martnaspols, Irsk vals, og Søljer og stas. Alle disse er spilt tidligere, så jeg legger ikke ut noter eller lydopptak til dem her. Trenger dere noter eller lydopptak, så finner dere dem på henholdsvis notesiden og lydopptakssiden 🙂

[br]

Leksjon 8:

Denne gangen slo vi sammen nybegynner- og viderekommendetimen, og kjørte fellesøvelse med Spelmannslaget 😀 Fellesøvelsen ble kjempebra, så for dem som ikke fikk den med seg, blir det en ny sjanse den 26. november.

Det som ble spilt, er mesteparten av det slåttematerialet vi har vært borti i løpet av kurset:

• Aspirantmarsj
• Rett og rangt
• RUPS
• Irsk vals
• Søljer og stas
• Martnaspols
• Vals etter Smed-Jens II

Hvis noen vil øve mer på noen av disse slåttene, finnes det noter på dem på notesiden, og lydopptak av dem på lydopptakssiden 🙂

[br]

Leksjon 9:

Nybegynner:

På øvelsen for to uker siden, gangen før fellesøvingen med Spelmannslaget, rakk vi akkurat å komme oss gjennom melodistemmen på Come follow, men vi fikk ikke så veldig mye tid til å øve på den, så denne gangen startet vi med en litt grundigere gjennomgang av Come follow.

I tillegg lærte vi Startvalsen, som er en vals fra det noteheftet for nybegynnere som også Aspirantmarsjen og Rett og rangt kommer fra.

Noter – Startvalsen (partitur) / Startvalsen (individuelle stemmer)

[br]

Startvalsen (melodistemme):

[br]

Startvalsen (andrestemme):

[br]

Startvalsen (kompstemme):

[br]

Viderekommende:

Denne gangen jobbet vi med å få Vals etter Smed-Jens II litt opp i tempo, og vi øvde også på Martnaspols. I tillegg gikk vi gjennom Rallarpols, som ble spilt på tampen av forrige semster.

Noter – Rallarpols (partitur) / Rallarpols (separate stemmer)

[br]

Rallarpols (firstemt):

[br]

Rallarpols (melodistemme – normaltempo):

[br]

Rallarpols (melodistemme – langsomt tempo):

[br]

Rallarpols (andrestemme):

[br]

Rallarpols (tredjestemme):

[br]

Rallarpols (fjerdestemme):

[br]

Leksjon 10:

Nybegynner:

Denne gangen lærte vi en En og to og…, som er en reinlender. I tillegg oppsummerte vi som vanlig litt fra det vi gjorde i forrige uke.

En og to og… – førstestemme:

[br]

En og to og… – andrestemme:

[br]

En og to og… – tredjestemme:

[br]

Noter – En og to og …

[br]

Viderekommende:

Denne gangen tok vi opp igjen Jämtlandsk brurmarsj, som ble undervist på øvingshelga forrige semester.

Jämtlandsk brurmarsj – normalt tempo:

[br]

Jämtlandsk brurmarsj – langsom versjon:

[br]

Jämtlandsk brurmarsj – andrestemme:

[br]

Jämtlandsk brurmarsj – tredjestemme:

[br]

Noter – Jämtlandsk brurmarsj (partitur) / Jämtlandsk brurmarsj (separate stemmer)

[br]

Leksjon 11:

Siden det er øvingshelg denne helga, ble det ikke gjennomgått noe nytt denne gangen. Istedet kjørte vi ønskeslåttrunde.

Leksjon 12:

Nybegynner:

Siden det ble gjennomgått mye nytt i helga, ble mesteparten av denne timen viet til å repetere det vi lærte. Det eneste nye denne gangen ble at nybegynnerne ble med og spilte melodien på Dona nobis pacem, som vi brukte som oppvarming. Eller repeterte vi På dansekafé, som ble lært bort i helga, og Rett og rangt, som vi har spilt en del allerede før øvingshelga.

Dona nobis pacem:

[br]

Noter – Dona nobis pacem

[br]

Viderekommende:

Også viderekommendetimen ble for det meste brukt til repetisjon av nytt repertoar fra helga. Vi varmet opp med å spille Aspirantmarsjen på gehør, og deretter brukte vi resten av timen på å repetere Gauken og Klövsjömarsjen.

[br]

Leksjon 13:

Første time denne gangen ble brukt til å planlegge hva vi skal spille på juleavslutninga. I fjor spilte vi en slått og en julesang, og det tenkte jeg vi kunne gjøre i år også.

Vi spilte igjennom En og to og…, Rett og rangt og Gauken, som var de tre slåttene jeg på forhånd hadde sett meg ut, som jeg tenkte kunne passe. Vi ble enige om at vi spiller Rett og rangt.

I tillegg hadde jeg to julesanger på lager; Nordnorsk julesalme og Det hev ei rose sprunge. Vi spilte gjennom begge to, og fant ut at vi går for Nordnorsk julesalme. Denne spilte vi på juleavslutninga i fjor også, men det har sikkert alle som var der i fjor glemt til nå 😛

Det hev ei rose sprunge:

[br]

Noter – Det hev ei rose sprunge (partitur) / Det hev ei rose sprunge (individuelle stemmer)

[br]

Nordnorsk julesalme:

[br]

Noter – Nordnorsk julesalme (partitur) / Nordnorsk julesalme (separate stemmer)

[br]

Etter pausen spilte vi gjennom en del spelmannslagsrepertoar, blant annet RUPS, Irsk vals, Klövsjömarsj, Martnaspols og Søljer og stas, for å forberede oss til å være med på øvelsen til Spelmannslaget på mandag.

[br]

Leksjon 14:

Denne gangen brukte vi mesteparten av tiden på å øve på de to melodiene vi sist time bestemte oss for å spille på BUL sin juleavslutning – Rett og rangt og Nordnorsk julesalme.

Vi delte opp i stemmer, og så langt er dette stemmefordelingen på de melodiene vi skal spille:

Rett og rangt:

1. stemme: Elin Marita, Line, Gunvor og Reidun
2. stemme: Else og Gustav
3. stemme: Trine og Tone

Nordnorsk julesalme

1. stemme: Trine, Line, Gunvor og Reidun
2. stemme: Elin Marita og Gustav
3. stemme: Tone og Else

Hvis noen flere enn de som er satt opp her har planer om å komme på juleavslutninga, må dere si fra, så jeg får plassert dere på en stemme.

Jeg har lagd opptak av de forskjellige stemmene, så dere kan øve hjemme hvis dere føler at dere trenger det. Når dere øver, så husk på at Nordnorsk julesalme går i G-dur, mens Rett og rangt går i D-dur. Hvis det at vi skal spille melodier i to forskjellige durer på juleavslutningen er forvirrende, anbefaler jeg dere å starte med en skala før dere begynner å øve. Start enten på en løs G eller en løs D, og ta dere tid til å finne hver tone 🙂

Rett og rangt – 1. stemme:

[br]

Rett og rangt – 2. stemme:

[br]

Rett og rangt – 3. stemme:

[br]

Noter – Rett og rangt (partitur) / Rett og rangt (separate stemmer)

[br]

Nordnorsk julesalme – 1. stemme:

[br]

Nordnorsk julesalme – 2. stemme:

[br]

Nordnorsk julesalme – 3. stemme:

[br]

Noter – Nordnorsk julesalme (partitur) / Nordnorsk julestemme (separate stemmer)

[br]