Leksjoner

Leksjon 1:

Nybegynner:

Her kommer en oppsummering av den første nybegynnertimen.

Vi startet med å gå gjennom hvordan man behandler og holder både buen og fela. Vi startet med buen:

1. Start med å stramme buen. Det er litt forskjellig hvor mye man bør stramme, men jeg strammer min slik at det i stram tilstand er omtrent 1 – 1,5 stokkbredder mellom stokken og buehårene. Hvis buen har dårlig elastisitet, må man gjerne stramme mer. Det er også viktig å slakke buen igjen når dere er ferdig med å spille! Hvis buen blir liggende stram over lengre tid, vil den miste elastisiteten i stokken.
2. Start med det buedyret jeg viste dere (ja, jeg vet det er banalt, men prøv likevel)
3. Tommelen skal være mellom stokken og hårene, og så langt mot froschen som den kommer (hvis dere ikke skjønner hva jeg mener med frosch, så ta en titt på plansjen min over feleanatomi på bonussidene.
4. Langfingeren og ringfingeren skal være omtrent rett over tommelen, men på oversiden av stokken, mens tommelen er på undersiden.
5. Pekefingeren og lillefingeren skal være så langt som mulig fra hverandre, for det er da dere får mest kontroll over den når dere etter hvert skal begynne å bytte strenger i rasende tempo (selv om vi ikke er der helt enda).
6. Pekefingeren kan krølle seg litt forsiktig rundt stokken, mens tippen på lillefingeren skal hvile oppå stokken.
7. Prøv å hold buen mer fra siden enn ovenfra. Da blir det lettere å stryke.
8. Hvis alt dette virker komplisert og unødvendig teoretisk, så ta en titt på dette bildet istedet, og prøv å hold omtrent slik:

[br]

Over til fela. Her er en oppsummering av hvordan dere holder den:

1. Når dere holder fela, skal den peke ut i ca. 45 graders vinkel i forhold til brystbenet og skuldra deres. Den kan også peke litt nedover. Dersom dere bruker skulderstøtte, skal den venstre enden av skulderstøtte være ca. midt oppå skuldra deres. Hvis dere holder fela riktig, skal dere også kunne slippe taket i den med venstrehånda, og kun holde den med haka og skuldra, uten at den endrer posisjon.
2. Albuen deres skal peke rett ned. En vanlig nybegynnerfeil er å la den peke litt ut mot venstre, men da må dere bruke masse ekstra energi på å sette ned fingrene (særlig på G-strengen), så prøv å jobb med å få den til å peke rett nedover. Det er også da man må bruke minst energi på å holde armen oppe. Som vi snakket litt om, så kan felespilling føles ganske statisk, ihvertfall i begynnelsen. Prøv derfor å bruk så lite energi som mulig.
3. Håndleddet skal være rett, som om dere hadde holdt i felehalsen med tommel og pekefinger, og latt armen henge uten å spenne noen muskler.
4. Dere skal ha litt luft mellom hånda deres og undersiden av felehalsen. Det pleier å være nok luft når ca. 1 cm av tommelen stikker opp på siden av halsen. Grunnen til dette er at hvis dere stikker tommelen så langt opp over felehalsen som den rekker, vil mer også mer av de fingrene dere gjør grep med bli stikkende opp over gripebrette, og hvis dere setter ned fingrene der de naturlig lander på strengen, vil grepene deres bli for lange.
5. Hold handa omtrent så langt mot kanelbollen som dere kommer (igjen; om dere ikke skjønner hva jeg mener med kanelbolle, så ta en titt på siden om feleanatomi). Når jeg spiller, holder jeg tommelen omtrent en halv centimeter fra enden av gripebrettet, sånn at jeg såvidt kan kjenne kanten på gripebrettet med litt fantasi og godvilje. Det er viktig å posisjonere hånda riktig, for hvis dere har hånda på riktig plass, vil også fingrene havne mer eller mindre på riktig plass når dere begynner å gjøre grep ved å sette dem ned på gripebrettet. Dersom dere ikke er konsekvente med hvor dere plasserer hånda, vil det å gjøre grep føles mye vanskeligere enn det egentlig er, fordi det vil bli mye mer tilfeldig hvor fingrene havner dersom hånda står på forskjellig plass hver gang. Hvis hånda derimot står der den skal, vil det kun være småjusteringer som trenges for å få riktig tone.
6. Prøv å slappe av selv om det er mye å tenke på. Felespilling er litt som bilkjøring; i begynnelsen går det gjerne litt i ball fordi det er alt for mye som skal koordineres, men når man har gjort det noen ganger, går de fleste ting mer eller mindre automatisk.
7. Når dere skal legge fra dere fela, så ikke legg den på magen! Det er mulig dette sier seg selv, men noen har en tendens til å glemme det når fela ligger i kassen, og det er viktig da også. Det er ingenting annet enn trykket fra strengene som holder stolen på plass, og den kan godt bli slått ut av posisjon dersom man gir den en kakk på riktig sted.

Når dere stryker, så prøv å hold buen i 90 graders vinkel i forhold til strengene, uansett hvor på buen dere er. Det vil si at både når dere stryker nær spissen, og når dere stryker nær froschen, så skal vinkelen mellom buen og strengene være 90 grader. En vanlig nybegynnerfeil er å dra armen mot seg når man stryker nærmere spissen på buen. Dersom dere merker at dere gjør dette når det blir for mye annet å tenke på, så still dere opp foran et speil, og stryk til dere føler at riktig strøk er mer eller mindre innarbeidet.

Når det gjelder hvor mye kraft dere skal trykke buen ned i strengen med, må dere prøve dere frem. Hvis dere føler dere har en pen tone, så gjør dere det riktig. Hvis det er mye “luft” i tonen, må dere bruke litt mer kraft. Hvis tonen knirker, bruker dere for mye.

Det som skaper tone når man stryker, er at buen får strengen til å vibrere, og for at det skal skje må buehårene være ru. Man får dem ru ved å smøre på dem harpiks, som er tørket kvae. Fett gjør buehårene glatte, så derfor – ikke ta på buen med fingrene. Ikke ta på det område av strengene dere bruker buen på heller. Dere spiller altså på den delen av strengene som er mellom stolen og gripebrettet. Så hvis dere skal klimpre på strengene, gjør det lenger opp på gripebrettet, og ikke samme plass som dere ville brukt buen.

Harpiks bringer meg til neste punkt på lista mi. Dette er noe dere bør ha en klump av i felekassa, og hvis dere også trenger skulderstøtte og kanskje et notestativ, så bør dere gå til en felemaker. Jeg går som regel til Pelle Viken. Han pleide å holde til i Fjordgata 3, rett ved siden av innkjørselen til parkeringshuset under Olavshallen, men hvis jeg ikke husker helt feil, har han flyttet til Øya nå. Dere kan også gå til Christer Skog, som holder til inne i Olavshallen.

Da vi hadde fått både fela og buen på riktig plass, spilte vi understemmen på RUPS, som altså er en reinlender vi spiller i Spelmannslaget. Reinlender er en svært vanlig dans. Dersom dere vil høre mer på folkemusikk generelt, for å bli vant til tonespråket, så ta en titt på bonussiden for folkemusikk.

Siden det dere spilte er en understemme, er den ikke noe melodi i seg selv, så derfor er dere nødt til å spille denne ved å lese noter, selv om jeg sånn generelt også oppfordrer dere til å spille utenat. Understemmen på RUPS har kun løsstrenger, og på noter ser disse slik ut:

G er den mørkeste og tykkeste strengen, og E den lyseste og tynneste. Når man skriver noter kan nota stå enten på eller mellom notelinjer. Dersom dere teller etter, er det altså tre noter mellom hver av løsstrengene, og det vil si at når vi spiller en skala, må vi bruke tre fingre til å gripe før neste tone igjen er en løsstreng. Man kan også bruke fjerdefingeren (eller lillefingeren). Da får man samme tone som løsstrengen over (med mindre man befinner seg på E-strengen). Hvis dere vil ha mer teoribakgrunn på notelesing, så ta en titt på denne siden.

Hvis dere vil prøve å spille RUPS hjemme, så har jeg spilt inn både understemmen og melodistemmen. Hvis dere vil øve på understemmen først, så spill sammen med opptaket av den før dere spiller understemmen sammen med opptaket av melodistemmen. Både opptak og noter ligger nedenfor, men også på samlesidene for noter og lydopptak.

Noter – RUPS (understemme)

[br]

RUPS – Understemme:

[br]

RUPS – Melodistemme:

[br]

På dette opptaket repeterer jeg alle vek, så dersom dere vil spille sammen med melodistemmen, vil det si at dere må repetere hver del fire ganger, ikke to, slik det står på nota 🙂

[br]

Viderekommende:

Vi kjørte snill oppstart, med ønskekonsert. Vi spilte følgende slåtter:

• Come follow
• En og to og…
• Gauken
• Klövsjömarsj
• Rett og rangt
• Søljer og stas
• Åses polska

Siden disse er kjent for de fleste som var med på ønskeslåttrunden, legger jeg ikke ut noter og lydopptak på dem her, men både noter og lydopptak på alle slåttene på lista finnes på notesiden og lydopptakssiden.

[br]

Leksjon 2:

Denne torsdagen hadde vi kombinert middag, felekurs og bli-kjent-kveld på BUL-hytta på Lian, og istedet for det vanlige opplegget med en nybegynnertime først, og en viderekommendetime etterpå, kjørte vi kombinert nybegynner- og viderekommendeopplegg.

Det kombinerte opplegget besto i at viderekommendeklassen lærte en ny slått, Vals etter Torvald Trondsgård, mens nybegynnerne lærte hvor førstefingeren skal stå ved å spille understemme på den samme slåtten.

La meg ta ei oppsummering på det jeg sa om å gjøre grep:

Ei fele er stemt slik det er tre toner mellom hver løsstreng. Det vil si at hvis man gjør grep med én og én finger, vil man trenge tre fingre før man kommer opp på neste løsstreng. Hvor fingrene skal stå når man gjør grep, avhenger av hvilken streng man befinner seg på og hvilken dur man spiller i. I de durene vi spiller i på felekurset, skal førstefingeren (som var den dere lærte på torsdag) stå på samme plass uansett hvilken streng dere befinner dere på. Hvis dere er interessert i fingersetning, og vil forberede dere til neste time (da skal vi slenge på en finger til, og lære andrefinger), kan dere ta en titt på notelesningssida. Der har jeg lagt ut plansjer for fingersetning i de forskjellige durene.

Husk også på det jeg sa om hvordan dere skal holde venstrehånda. Grunnen til at jeg maser om håndstilling er ikke fordi jeg har noe utpreget ønske om å være kjip, men fordi det er mye lettere å treffe riktige grep med en gang dersom hånda står riktig på felehalsen. For å oppsummere: på undersiden av halsen skal det være litt luft mellom fela og hånda deres; mellom en halv og én centimeter av tommelen deres skal stikke opp over felehalsen. Da får fingrene circa den relative lengden de skal ha. Hånda skal også være omtrent så langt ned mot kanelbollen som den kan komme. Ellers, husk at håndleddet skal være rett og at albuen skal peke nedover. Da bruker dere minst mulig energi på å holde fela oppe.

Hvis dere vil øve dere på førstefingeren før dere bruker den i de understemmene vi lærte på torsdag, har jeg til tidligere kurs lagt ut noen opptak som høres ut som et kobbel sykebiler stemt i forskjellige toner. Her veksler jeg mellom løsstreng og førstefinger. Prøv å spill sammen med opptakene. Hvis tonen deres er for høy, må dere gjøre den vibrerende delen av strengen kortere, altså må dere flytte fingeren lenger ned mot kanelbollen. På samme måte, hvis tonen deres er for lav, må dere forkorte den vibrerende delen av strengen, og flytte hånda deres lenger opp mot nesa deres.

Sykebil G:

[br]

Sykebil D:

[br]

Sykebil A:

[br]

Sykebil E:

[br]

Vi startet timen på torsdag med vår vanlige oppvarmingskanon, Come follow. Den har en understemme som kan gå på loop uansett hvilken del av melodien førstestemmen spiller. Spill understemmen sammen med opptaket av understemmen først, dersom dere trenger det. Deretter kan dere prøve å spille understemmen sammen med melodien. Hvis dere er i tvil om hvordan de to stemmene skal høres ut sammen, så hør på det tostemte opptaket. De viderekommende kan prøve å spille sammen med opptaket av melodien først, og i kanon med det etterpå.

[br]

Noter – Come follow

[br]

Come follow – tostemt:

[br]

Come follow – førstestemme:

[br]

Come follow – understemme:

[br]

Melodi nummer 2 på torsdag var en de viderekommende har spilt før; Vals etter Smed-Jens II. Her har nybegynnerne en understemme bestående av løsstrenger og førstefinger på G. Hvis noen av dere som er med på viderekommendekurset fremdeles synes melodien på denne er vanskelig, eller hvis dere var nybegynnere forrige semester, og det var første gang dere spilte den nå på torsdag, er det også lov å spille andrestemmen 🙂

[br]

Noter – Vals etter Smed-Jens II (Partitur / Note med separate stemmer / Partitur for bratsj)

[br]

Vals etter Smed-Jens II – trestemt:

[br]

Vals etter Smed-Jens II – melodistemme:

[br]

Vals etter Smed-Jens II – andrestemme:

[br]

Vals etter Smed-Jens II – tredjestemme:

[br]

På den nye slåtten vi lærte, Vals etter Torvald Trondsgård, er understemmen vanskeligere. Det er mer hopping mellom forskjellige strenger, og i tillegg til førstefingeren på G, bruker dere også førstefingeren på D og A. Men dere greide dere helt fint på timen, så jeg ser ingen grunn til at det ikke skal gå enda bedre med litt øvelse 😀

[br]

Noter – Vals etter Torvald Trondsgård (Partitur / Note med separate stemmer / Partitur for bratsj)

[br]

Vals etter Torvald Trondsgård – trestemt:

[br]

Vals etter Torvald Trondsgård – melodistemme:

[br]

Vals etter Torvald Trondsgård – andrestemme:

[br]

Vals etter Torvald Trondsgård – tredjestemme:

[br]

Leksjon 3:

Nybegynner

Forrige gang lærte dere førstefinger, og denne gangen gikk vi et skritt videre, og lærte andre- og tredjefinger. Når vi spiller i D-dur, slik vi for det meste kommer til å gjøre på dette kurset, skal fingrene stå slik på de forskjellige strengene:

Førstefingeren skal altså stå likt uansett hvilken streng vi spiller på. Andrefingeren skal være lav på E-strengen, men ellers normal, og tredjefingeren skal være høy på G-en, og normal på D, A og E.

Vi satte teorien ut i praksis ved å spille Ole har en liten bil (der vi brukte løsstrenger, førstefinger og andrefinger), og Lisa gikk til skolen, der vi også bruker tredjefinger.

For å få fingrene på rett plass før dere spiller de to melodiene vi lærte, start gjerne med en D-dur skala! Begynn på løs D, og spill dere oppover til dere kommer til tredjefinger på A, som også er en D, men én oktav over den løse D-strengen. På opptaket er også skalaen over med, men dere kan enten gi dere etter den første, eller være med opp på E-en så langt dere kommer.

D-dur-skala:

[br]

Når dere føler fingrene står på rett plass, kan dere prøve dere på Ole har en liten bil og Lisa gikk til skolen.

[br]

Noter – Ole har en liten bil

[br]

Ole har en liten bil:

[br]

Noter – Lisa gikk til skolen

[br]

Lisa gikk til skolen:

[br]

Viderekommende

Vi startet timen med å øve mer på Vals etter Torvald Trondsgård, som vi lærte sist time. Deretter spilte vi Klövsjömarsj, som vi lærte under øvingshelga sist semester, og Aursundvals II, som ble spilt på viderekommendekurset for et år siden, men som antagelig var ny for dere som var nybegynnere forrige semester.

[br]

Noter – Klövsjömarsj (Partitur / Note med separate stemmer)

[br]

Klövsjömarsj – førstestemme (normalt tempo):

[br]

Klövsjömarsj – førstestemme (langsom versjon):

[br]

Klövsjömarsj – andrestemme:

[br]

Noter – Aursundvals II (Partitur / Note med separate stemmer)

[br]

Aursundvals II – førstestemme (normaltempo):

[br]

Aursundvals II – førstestemme (langsom versjon):

[br]

Aursundvals II – andrestemme:

[br]

Aursundvals II – tredjestemme:

[br]

Leksjon 4:

Nybegynner

Denne timen lærte vi Aspirantmarsj og Fader Jakob. Aspirantmarsjen har et litt tricky strøk, men ellers bør den være grei, i og med at den kun går på A-strengen, og dere sånn sett slipper å tenke på å bytte streng. For dere som ikke var på timen, kan jeg presisere at det vi spilte var førstestemmen. Men jeg legger ut opptak av alle stemmene, sånn at dere også har muligheten til å prøve dere på en understemme sammen med opptaket av melodien, eller å spille melodistemmen sammen med et opptak av en understemme.

[br]

Noter – Aspirantmarsj (Partitur / Note med separate stemmer)

[br]

Aspirantmarsj – førstestemme:

[br]

Aspirantmarsj – andrestemme:

[br]

Aspirantmarsj – tredjestemme:

[br]

Fader Jakob er kanskje hakket vanskeligere enn Aspirantmarsjen, både fordi dere her må bytte streng, og fordi en av delene går raskere enn de andre, men dere har ihvertfall den fordelen at dette er en melodi som er kjent. Når dere øver på denne hjemme, kan dere først prøve å spille sammen med opptaket, og deretter i kanon med det.

[br]

Noter – Fader Jakob

[br]

Fader Jakob:

[br]

Viderekommende

I dag jobbet vi både med gehørspilling og notelesing. Vi startet med å spille Come follow på gehør, og fortsatte med å prøve oss på Dona Nobis pacem (også på gehør, men denne var litt mer tricky fordi vi har spilt den mindre enn Come follow, så vi spiller mer på denne neste gang!)

Ellers jobbet vi med å få til Gauken og Martnaspols (som begge er spilt før) flerstemt. Nybegynneren (det var bare én, så cred til Solfrid for å møte opp på viderekommendetimen!) spilte understemme, mens de viderekommende delte seg opp i første- og andrestemme. Jeg oppfordret dem som ville jobbe med gehørspilling til å spille melodistemmen, fordi melodiene forhåpentligvis begynner å bli kjente for dere nå, og dem som ville jobbe med notelesing til å spille andrestemmene, som vi ikke har fokusert så mye på å enda. Når dere øver hjemme, kan dere også velge det dere føler passer best i forhold til hva dere trenger å øve på. Dere kan også prøve begge deler.

[br]

Noter – Gauken (Partitur / Note med separate stemmer)

[br]

Gauken – trestemt (eksportert fra noteprogrammet mitt – det er derfor opptaket høres litt hermetisk ut):

[br]

Gauken – førstestemme (normalversjon):

[br]

Gauken – førstestemme (langsom versjon):

[br]

Gauken – andrestemme:

[br]

Gauken – tredjestemme:

[br]

Noter – Martnaspols (Partitur / Note med separate stemmer)

[br]

Martnaspols – firstemt (hermetisk versjon):

[br]

Martnaspols – førstestemme (normalversjon):

[br]

Martnaspols – førstestemme (langsom versjon):

[br]

Martnaspols – andrestemme:

[br]

Martnaspols – tredjestemme:

[br]

Martnaspols – fjerdestemme:

[br]

Leksjon 5:

Nybegynner

Vi varmet opp med Aspirantmarsj og Fader Jakob, som vi lærte forrige time. Deretter gikk vi over på Rett og rangt, som er en pols.

Som jeg også nevnte på timen (og som noen av dere kanskje også merket), så har pols en veldig distinkt rytme som kan være tricky dersom man ikke har vært borti polskonseptet før. Derfor startet vi med å øve på strøket og rytmen før vi spilte selve polsen.

Selv om det er flere unntak fra regelen, består en standard polstakt svært ofte av følgende noter (i den rekkefølgen jeg angir dem her):

«fjerdedelsnote – sekstendedelsnote – punktert åttendedelsnote – punktert åttendedelsnote – sekstendedelsnote».

Pols er altså en dans som går i tretakt tretakt, hvilket vil si at én takt inneholder tre fjerdedelsnoter. Én sekstendedelsnote pluss én punktert åttendedelsnote blir like lange som ei fjerdedelsnote når de spilles sammen. Hvis dere ikke får det til å stemme, så les gjennom siden om notelesning!

Og hvis dere synes dette blir alt for teoretisk, og heller vil se hvordan det ser ut på et noteark, så åpne noten på Rett og rangt og se på den første takten.

Det er vanlig å spille ei standard polstakt ved at man drar sammen notene på andreslaget på én bue, sånn at man får et strøk på den første fjerdedelsnota, et strøk der man drar sammen sekstendedelsnota og den punkterte åttendedelsnota på slag nr. 2, mens man deler opp den siste punkterte åttendedelsnota og sekstendedelsnota på hvert sitt strøk, sånn at man får fire strøk per takt. Som jeg har sagt før, starter de fleste takter på nedstrøk, så det er derfor vi ofte trikser det til med buer for å få et likt antall strøk per takt.

Hvis dere følte at dere ikke fikk helt dreisen på rytmen og strøket da vi øvde på dem i timen, anbefaler jeg dere å fortsette øvelsene hjemme. Jeg har gjort opptak av både strøkøvelsen og rytmeøvelsen vi spilte.

Polsrytme:

[br]

Polsstrøk (her spiller jeg den første takta i Rett og rangt på repeat):

[br]

Øv polsrytme til det begynner å gå av seg selv, så dere føler at dere ikke må tenke fullt så mye får å få rytmen til å sitte som den skal. Det kan også være en fordel å høre gjennom opptaket inntil dere føler at dere kan nynne sammen med melodien. Da slipper dere å drive å tenke på lengden av de forskjellige notene, og dere kan heller konsentrere dere om å få rett finger på rett plass, fordi selve melodien vil gå mer automatisk.

[br]

Noter – Rett og rangt (Partiturnoter / Note med separate stemmer)

[br]

Rett og rangt – trestemt (hermetisk versjon):

[br]

Rett og rangt – førstestemme:

[br]

Rett og rangt – andrestemme:

[br]

Rett og rangt – tredjestemme:

[br]

Viderekommende

Det ble en litt amputert viderekommendetime i dag, både fordi en del var borte, og fordi min far kom på besøk for å fikse en del feler som nekter å holde stemminga. Men sånn innimellom at feler forsvant inn på kjøkkenet for fiksing, og kom tilbake igjen, øvde vi mer på Martnaspols, som vi også jobbet med sist time. Jeg legger ikke ut noter og lydopptak av den på nytt, så hvis dere vil øve på den hjemme, så se under leksjon 4 istedet. Den ligger fremdeles der 🙂

[br]

Leksjon 6:

Nybegynner

Sist gang lærte dere deres første pols, Rett og rangt, og siden pols har en veldig spesiell rytme og et helt eget tonespråk (og dermed kan være litt tricky), fortsatte vi å jobbe med denne denne uka.

Det jeg synes er viktigst når dere begynner å lære å spille pols, er å få til riktig rytme. Om dere ikke får med riktig strøk helt i begynnelsen, så gjør ikke det noe. Det er også viktig at dere ikke gaper for høyt, og ikke prøver å få til alt sammen samtidig.

Dersom dere sliter med å få fingrene på rett plass, så gå tilbake og spill skala. Og dersom dere ikke skjønner noe som helst av tonespråket i pols, og trenger å bli vant til det, så hør på polsene jeg har lagt ut på sida med lydeksempler. Hvis dere skjønner tonespråket, men ikke helt klarer å få til samme rytme selv, så øv på de polsstrøkøvelsene vi startet med både forrige gang, og denne gangen. De ligger under leksjon 5 (og også på lydklippsiden). Hvis dere synes det er vanskelig å lese noter, og å omsette ei note til en finger på en streng, så ta notequizen til det begynner å gå automatikk i det.

For hver lille ting dere får på plass, blir alt annet enklere. Så det er viktig at dere takler ett problem i slengen, og ikke gaper for høyt. Her er det viktig at dere har selvinnsikt nok til å vite hva dere trenger, og at dere driter i at det kanskje virker som om alle andre får til mer enn dere selv, og heller fokuserer på å konkurrere med dere selv, og ikke alle andre.

[br]

Viderekommende

Denne gangen startet vi med å bake noen volumøvelser inn i Fader Jakob. Vi spilte oddetallstaktene svakt, og partallstaktene høyt. Dette er det ikke så dumt å fortsette å øve på. Særlig å spille høyt kan være en grei øvelse. Da må man presse buen litt mer ned i strengen, få litt mer fart på buen, så det ikke bare blir knirk av det, og også gjerne bruke en større del av buen, siden dere vil «bruke den opp» fortere når dere strykere raskere. Da må man altså bruke mer bue hvis man vil ha litt lengde på tonene.

Etterpå lærte vi en ny slått; Firetur fra Romerike (klikk på lenken hvis dere vil se hvordan dansen ser ut!). Firetur er en vanlig turdans (turdanser er forresten ikke vanlige lenger, men den er ganske vanlig til turdans å være 😛 ). En turdans er en eldre dans som gjerne danses på rekke. For dem som har sett Stolthet og fordom (versjonen fra 2005) (eller Askepott, ifølge Tone), så danses det rekkedanser der. De kan være ganske stilige. Og det er altså ikke bare i Storbritannia de har denne tradisjonen. Vi har den i Norge også 🙂

Noter – Firetur fra Romerike (Partiturnote / Note med separate stemmer)

[br]

Firetur fra Romerike – hermetisk versjon:

[br]

Firetur fra Romerike – førstestemme (normaltempo):

[br]

Firetur fra Romerike – førstestemme (langsom):

[br]

Firetur fra Romerike – andrestemme:

[br]

Firetur fra Romerike – tredjestemme:

[br]

Leksjon 7:

Nybegynner

Denne gangen lærte vi melodistemmen på Come follow, og øvde etterpå på å spille den i kanon. Vi spilte også gjennom Rett og rangt.

Noter – Come follow

[br]

Come follow – normalversjon:

[br]

Come follow – langsom versjon:

[br]

Viderekommende

Denne gangen tok vi en oppsummeringsleksjon, og spilte gjennom flere av de slåttene vi har spilt i det siste. Denne gangen hadde vi også med oss zitherkomp!

Låtene vi spilte gjennom var følgende:

• Rett og rangt
• Gauken
• Klövsjömarsj
• Martnaspols
• Firetur fra Romerike
• Irsk vals
• Brurmarsj etter Jon Bjørnstu

[br]

Leksjon 8:

Nybegynner

Denne gangen ble det lært bort en vals – Startvalsen.

Noter – Startvalsen (Partitur / Note med separate stemmer)

[br]

Startvalsen – førstestemme:

[br]

Startvalsen – andrestemme:

[br]

Startvalsen – kompstemme:

[br]

Viderekommende

Neste gang er første samspillkveld med Spelmannslaget dette semesteret. Derfor ble det denne gangen oppsummert en del spelmannslagsrepertoar som ikke har blitt gjennomgått på ei stund. Spillelista til timen var som følger:

• RUPS
• Søljer og stas
• Vals etter Torvald Trondsgård
• Jämtlandsk brurmarsj
• Åses polska
• Fantkarlvals

RUPS og Søljer og stas ble gjennomgått i timen. Hvis dere mangler noter på noen av disse, og vil printe dem ut før samspillkvelden neste uker, ligger alle ut på notesiden 🙂

[br]

Leksjon 9:

Denne gangen var det samspillkveld med Spelmannslaget, og vi spilte mye av det vi har lært av spelmannslagsrepertoar.

Spilleliste:

• Gauken
• Klövsjömarsj
• Martnaspols
• RUPS
• Søljer og stas
• Firetur fra Romerike
• Irsk vals
• Vals etter Torvald Trondsgård
• Aursundvals II
• Brurmarsj etter Jon Bjørnstu
• Vals etter Smed-Jens II
• Jämtlandsk brurmarsj
• Åses polska
• Øverlisetra
• Nordfjordvals
• Fantkarlvals
• Gärdebylåten

[br]

Leksjon 10:

Nybegynner

Denne gangen lærte dere en reinlender som heter En og to og… Denne kommer fra den samme notesamlinga for nybegynnere som jeg også fikk Startvalsen, Aspirantmarsjen og Rett og rangt fra.

Noter – En og to og …

[br]

En og to og… – melodistemme:

[br]

En og to og… – andrestemme:

[br]

En og to og… – tredjestemme:

[br]

Viderekommende

De viderekommende lærte også en ny slått denne uka. Den heter Mølledans, og er i likhet med Firetur fra Romerike en turdans. Hvis dere vil se hvordan Mølledansen danses, så klikk på linken.

Noter – Mølledans (Partitur / Note med separate stemmer)

[br]

Mølledans – hermetisk versjon:

[br]

Mølledans – førstestemme, normalversjon:

[br]

Mølledans – førstestemme, langsom versjon:

[br]

Mølledans – andrestemme:

[br]

Mølledans – tredjestemme:

[br]

Leksjon 11:

Nybegynner

Denne uka lærte dere Drømmemarsj, som er en slått vi ikke har spilt på felekurset siden det første semesteret vi holdt på. Men det semesteret spilte vi den faktisk på juleavslutninga. Denne slåtten har fire stemmer, og vi jobbet med å få den til firstemt!

Noter – Drømmemarsj (Partiturnote / Note med separate stemmer)

[br]

Drømmemarsj – hermetisk versjon:

[br]

Drømmemarsj – førstestemme – normalversjon:

[br]

Drømmemarsj – førstestemme – langsom versjon:

[br]

Drømmemarsj – andrestemme:

[br]

Drømmemarsj – tredjestemme:

[br]

Drømmemarsj – fjerdestemme:

[br]

Viderekommende:

Denne uka jobbet vi med å få Rallarpols litt opp i tempo. Den kom nesten opp i dansetempo! Dere er flinke 😀

Noter – Rallarpols (Partiturnote / Note med separate stemmer)

[br]

Rallarpols – hermetisk versjon:

[br]

Rallarpols – førstestemme:

[br]

Rallarpols – andrestemme:

[br]

Rallarpols – tredjestemme:

[br]

Rallarpols – fjerdestemme:

[br]

Vi fikk også spilt gjennom Mølledans og Brurmarsj etter Jon Bjørnstu.

[br]

Leksjon 12:

Nybegynner

Denne uka jobbet vi mer med Drømmemarsjen, som vi lærte forrige uke. Deretter tok et sidesprang til den klassiske musikkens verden, og spilte en menuett av Händel. Denne har to stemmer med omtrent lik vanskelighetsgrad, så vi delte oss opp i to og spilte en stemme hver. Etterpå byttet de to gruppene stemme, så alle fikk prøvd både første- og andrestemmen.

Noter – Menuett av Händel

[br]

Menuett – førstestemme:

[br]

Menuett – andrestemme:

[br]

Viderekommende

Viderekommendekurset kjørte denne gangen ønskekonsert, og jobbet med å få det vi spilte litt mer opp i tempo. De slåttene som ble spilt var Aursundvals II, Gauken, Irsk vals, Søljer og stas, og Åses polska.

[br]

Leksjon 13:

Nybegynner

Denne lærte dere en ny vals, På dansekafé, fra samme notesamling som Aspirantmarsjen, Starvalsen, Rett og rangt og En og to og.

Noter – På dansekafé

[br]

På dansekafé – førstestemme (normal):

[br]

På dansekafé – førstestemme (langsom):

[br]

På dansekafé – andrestemme:

[br]

Viderekommende

Viderekommendekurset lærte også en ny slått i dag. Denne gang var det en pols, Tussepols, skrevet av Hilmar Alexandersen. I denne nota er det antagelig en del ting dere ikke har vært borti før. Den har med både volumvariasjoner og litt andre ting som er nye. Ellers er jeg klar over at nota ser forferdelig ut, men jeg tror (håper ihvertfall) at de fleste av det etter å ha spilt slåtten noen ganger, kom frem til at den ikke var så ille som den så ut 🙂

Noter – Tussepols (Partitur / Note med separate stemmer)

[br]

Tussepols – hermetisk, trestemt versjon:

[br]

Tussepols – førstestemme (normal):

[br]

Tussepols – førstestemme (langsom versjon):

[br]

Tussepols – andrestemme:

[br]

Tussepols – tredjestemme:

[br]

Leksjon 14:

Det blir frivillig spilletime, siden det også er øvingshelg denne uka. Vi kjører ønskekonsert!

[br]

Leksjon 15:

Siden svært mange gikk glipp av øvingshelga, fortsetter vi å øve på ting som ble lært bort der.

Nybegynner:

Vi øver mer på 99’an, som er den enkleste slåtten av de som ble gjennomgått på øvingshelga. Får vi mer tid, er det lov å ønske seg en slått eller to.

[br]

Viderekommende:

Vi spiller Haugalykkjin, som var den slåtten vi fikk dårligst tid på i helga. Deretter tar vi «Sa du pols?» et vers.

[br]

Leksjon 16:

Nybegynner

Denne gangen skal nybegynnerne få lære Klövsjömarsj, som er en svensk brurmarsj som også har blitt spilt på viderekommendekurset.

Noter – Klövsjömarsj (Partitur / Note med separate stemmer)

Klövsjömarsj – førstestemme:

[br]

Viderekommende

Vi fortsetter å jobbe med slåtter fra øvingshelga. Denne gangen øver vi på F.d. Haglunds nuvarande vals. Denne veksler mellom G-dur og E-moll, som vil være en ny dur for de fleste. Nota er imidlertid skrevet ned i G-dur, for å gjøre det lettere for dere. Vi deler opp i første- og andrestemme. De som var med på øvingshelga og har brukt en del tid på førstestemmen allerede, kan få prøve seg på andrestemmen som en utfordring.

[br]

Leksjon 17:

Nybegynner

Siden det nettopp var 17. mai, skal nybegynnerne denne uka få lære å spille Ja vi elsker. Siden dette er en melodi jeg regner med at de fleste har i hodet, kan dere få som ekstra utfordring å prøve å spille den utenat (med mindre dere vil prøve dere på andrestemmen, selvfølgelig). Ellers er det siste offisielle spilletime denne uka, så resten av tiden kan brukes til ønskeslåtter, der dere kan velge fritt fra det som har blitt gjennomgått på nybegynnerkurset dette semesteret.

Noter – Ja vi elsker dette landet

[br]

Ja vi elsker – førstestemme:

[br]

Viderekommende

På viderekommendekurset har det blitt gjennomgått såpass mye dette semesteret at dere heller skal få kjøre ønskekonsert, enn å lære noe nytt denne siste gangen. Hvis dere vil ha en utfordring, kan dere godt velge slåtter vi ikke har spilt fullt så mye.

Her er lista over slåtter som er gjennomgått dette semesteret, som dere kan velge fra:

• 99’an
• Aspirantmarsj
• Aursundvals II
• Brurmarsj etter Jon Bjørnstu
• En og to og…
• Fantkarlvals
• F.d. Haglunds nuvarande vals
• Firetur fra Romerike
• Gauken
• Haugalykkjin
• Irsk vals
• Jämtlandsk brurmarsj
• Klövsjömarsj
• Martnaspols
• Mølledans
• Rallarpols
• Rett og rangt
• RUPS
• Sa du pols?
• Startvalsen
• Søljer og stas
• Tussepols
• Vals etter Smed-Jens II
• Vals etter Torvald Trondsgård
• Øverlisetra
• Åses polska

[br]